
~Bilderedigering weeee~
I morgest våknet jeg som vanlig. Bare at i dag hadde jeg en følelse av at denne dagen kom til og bli forferdelig. Jeg kan si at dagen startet nok så dårlig. ( Akkurat som jeg trodde x__x ). Jeg sto på badet og børstet håret, tok på sminke og jaaa.... så når jeg var ferdig med dette sto jeg bare og stirret tomt på meg selv. Alle feilene jeg har i ansiktet mitt klarte jeg ikke å slutte og tenke på. " Nesa di er brei ", " Du har det styggeste smilet jeg har sett", "Leppene dine slutter før smilet ditt gjør"... og sånn fortsatte det inni hodet mitt til jeg begynte og gråte. Thats right... jeg begynte og gråte fordi jeg er så stygg. Og alle de tingene jeg nevne for litt sider er det ikke jeg som har funnet utav. Det er folk som har ropt det etter meg. Og det har gått inn i hodet mitt. Jeg tror på alt det der nå fordi det faktisk er sant. Jeg tror jeg er en av de minst pene folkene det er mulig og finne hær på jorda. Seriøst.
Nå til dags hører jeg stadig ordtaket " Det er i motbakke det går oppover " av folk. De sier at jeg har nådd bunnen og at det bare kan gå oppover nå hvis jeg bare hjelper litt til. Få "starten" på det liksom, men skjønner dere ikke at det nesten er umulig? Jeg har bare to fuckings venner IRL. Resten av klassen hater meg. Det har blitt en vane for dem og mobbe meg N' stuff. Jeg har prøvd før og få dem til og like meg. Det feilet. Jeg har lav selvtillit. Alltid når jeg føler meg litt bedre med tanke på utseendtet og kropp så ender det opp med at noen tar den selvtilliten, hopper ut av et fly med den, krasjlander, faller gjennom bakken til helvete også brenner opp. Folk lar meg ikke ha selvtillit. Hvordan i alle dager skal dette funke da? Jeg har ikke tro på meg selv engang.
~ Teardrops slowly falls from my eyes as I look to the sky, and i question how come life keeps passing me right on by. I just wonder why I can't escape, is this my fate? ~